Hans og Grete - jakke og pannebånd

 Det har vært et par rolige bloggår nå. Delvis fordi de innleggene som skulle havnet her har havnet på bloggen med det rare, delvis fordi jeg har slitt med betennelse i høyre skulder og høyre side av nakken og en ekstra vond og betent rygg etter Corona, som jeg startet fjorårets vinterferie med. Jeg har tre vaksiner innabords, noe som gjorde at jeg ikke ble særlig syk. Var bare litt lat, men ikke verre enn at jeg vasket golvet i hele huset! Problemene har kommet i form av betennelser etterpå, særlig i skulderen. Og da har jeg vært ekstra forsiktig med aktiviteter som for eksempel hekling og strikking. Men litt har jeg strikket, og nå har jeg MYE jeg vil blogge om!

Tipset jeg deler i dag inneholder ikke oppskrift, da oppskriften på jakka er laget av noen andre enn meg! Oppskriften på pannebåndet er nokså likt oppskriften på jakka, derfor deler jeg ikke det heller. Men jeg kan si såpass at garnet jeg har brukt er SISU. Jeg hadde litt rester da jakka var ferdig, og da strikket jeg et matchene pannebånd. Jeg målte først rundt Aleksandra sitt hode, så målte jeg samme lengden på jakka jeg hadde strikket. Jeg fant ut at jeg måtte strikke mønsteret tre ganger for en omgang og la opp 120 masker på pinnen. 

Under legger jeg ut bilder ov boka jeg fant oppskriften i og mitt eget arbeid. 

Hjemmelaget Dolmio-lasagne - og litt til!

Jeg husket den dagen Norge stengte ned i fjor. Jeg var sykemeldt den uken på grunn av kraftig migrene. Litt ut på dagen følte jeg meg noe bedre og skrudde på TV. Der stor Erna Solberg og sa at nå stengte Norge ned, men vi skulle ikke få panikk og ikke hamstre mat. Jeg tenkte at jeg skulle gå på butikken, for alle var jo uansett på jobb 13.30 og på grunn av migrenen orket jeg ikke å stå lenge i kø. Da jeg kjørte forbi den lokale skolen var det kaos med kø og biler. Kaoset var ikke mindre oppe på Rema 1000, så jeg kjørte ned til Coop og tenkte at kaoset var mindre der. Det var det ikke. Jeg tenkte å handle et brød. Det var tomt. Da gikk jeg for plan B, som bestod av å bake brød. Men all gjær og hvetemel var også utsolgt. Til og med dopapir! Køene var lengre enn rett før jul, men stemningen var alt annet enn hyggelig. Og det var ikke en meters avstand mellom folk! Erna sa at vi ikke skulle få panikk, men det hadde vi helt klart fått! Jeg måtte hjem fra Coop også med uforrettet sak. Og formen var plutselig elendig igjen etter det som skulle være en snartur i butikken! 

Jeg hadde ikke tenkt å skrive om dette, men vi hamstret litt her i huset også. Det var praktisk å ha ting i huset da jeg var hjemme med ungene og helst skulle holde meg hjemme. Det vi ikke var klar over, var at vi hadde hamstret Dolmio-glass. Da jeg ryddet i kjøleskapet etter at Norge åpnet, fant jeg syv glass. En halv hylle var fullt opp av Dolmio-glass. Så da var det bare til å sette i gang og lage veldig mye spaghetti…. Eller finne på noe nytt. Jeg fant på noe nytt, nemlig at jeg kunne bruke dem til saus i lasagne. 

Oppskrift:

En pakke kjøttdeig (Jeg pleier å bruke de på 600 gram fra Rema 1000)

Raspet ost. (Ca. en, vanlig størrelse)

Melk (Mellom en halv og en liter. 

Hvetemel (3 ts.)

Margarin (Skjult bunn i middels stor gryte med tykk bunn. Jeg foretrekker flytende Vita). 

Et glass Dolmio Classico

Lasagneplater, ca. 8 stk. 

Stek kjøttdeig

Rasp ost. 

Saus: 

Ha margarin i ei middels stor gryte med tykk bunn. Skjult bunn. La margarinen frese og skru så ned. Bland i tre spiseskjeer hvetemel mens du rører godt. Når mel og smør er blandet, tilsetter du melk, litt om gangen. La det koke litt forsiktig mens du rører hele tiden. Det er viktig å røre godt i bunnen, for dette setter seg veldig lett fast. Sausen skal være litt tynnere enn grøt. Kok under stadig omrøring i 10 minutter. 

Videre:

Ha en håndfull med ost i sausen og la det smelte. Bland i Dolmio-sausen og kjøttdeigen. Finn en ildfast form. Legg først i litt kjøttsaus. Det skal dekke bunden. Ha tre eller fire lasagneplater oppå (Det er lov å knekke for å få dem til å passe formen). Legg nytt lag med saus og plater, deretter saus og ost på toppen. Stek på 200 grader i ovnen i ca. 10 minutter. 

Tips: La den hvile en halvtime før servering. Server med en frisk salat og nystekte rundstykker. 

Vegansk bursdagskake

 Jeg har et ganske ukomplisert liv uten matallergier av noe slag. De fleste kakene som er fri for et eller annet, for eksempel ferdig mikset langpannekaker, er også fri for god smak. De er både kjedelige, smakløse og alt for søte. Det er bare en blanding av sukker, kakaopulver og vann. Når alle guttene i klassen + noen til skal komme i bursdag til seksåringen og man risikerer å bli 25 barn, er det flere hensyn man må ta. For å kunne ta hensyn til flest mulig, må kaken inneholde minst mulig, så i år ble det vegansk. Jeg søkte på vegansk sjokoladekake og fant ei oppskrift. Der det stod lyst mel brukte jeg hvetemel, for den trengte ikke å være glutenfri i denne omgang. Mulig det går an å bytte ut hvetemelet med for eksempel jyttemel, men det fant jeg ut at jeg ikke skulle prøve, da det bare var et par timer til gjestene kom, og alle gjestene i dette selskapet kunne ha hvetemel. 

Det var en del rare ting jeg måtte ha i kaken. Flere av ingrediensene hadde jeg omtrent ikke hørt om. Men alt var å få tak i på den lokale Coop-butikken, så med litt hjelp av en serviceinnstilt ansatt, fant jeg alt. Og da det var handlet var mesteparten av jobben gjort. Du trenger bare å blande det våte sammen med det tørre, så har du en fin blanding som bare måtte stekes i ovnen! Og den var akkurat like god som en hvilken som helst annen kake! 

Tips: Jeg laget dobbel porsjon, kledde en langpanne med to lag bakeark og stekte kaka i et hakk over midten. 

Tips: Den veganske sjokoladen som skulle i kremen var svindyr, så den droppet jeg! I stedet vispet jeg kremfløten, hadde i litt og litt kakaopulver til jeg hadde fått ønsket farge, og smakte til med sukker. Kremfløten er ganske søt i seg selv, så egentlig er ikke sukker i kremen nødvendig. 

Tips: La kaken stå i kjøleskapet et døgn, for da får kremen en litt fastere konsistens. 

Tips: Ha nonstop, seigmenn eller peanøtter og annet snadder tilgjengelig, så kan gjestene tilsette det de selv vil ha. 

Her er oppskriften jeg brukte: 

http://www.veganmisjonen.com/2011/11/oppskrift-saftig-sjokoladekake-vegan.html

Eplekake fra gamle dager

 I år hadde vi en veldig kald og lang vinter på Haugalandet. Sommeren varte også lenge, var passe tørr og passe varm. Jeg og syvåringen har vært mer i vannet enn på land, og hun badet senest for ei uke siden! Nå er sommeren gått over til høst, og badesesongen har flyttet inn i Karmøyhallen, til Aleksandra sin store fortvilelse! Men i helgen fant vi ut at vi skulle reise til hytta i Skånevik. Der var det masse blåbær på blåbærbuskene og flotte epler på epletrærne. Frukten har tydeligvis hatt godt av lite regn og mye sol, for det var nesten ingenting som var sneglespist. Vi har plukket epler og lagd eplekake. Oppskriften er den vi brukte i «gamle dager» på 80-takket, da jeg var på samme alder som Aleksandra og Joakim er nå. Den står i ovnen og godgjør seg imens jeg skriver. Aleksandra har godtatt at sommeren er over og gleder seg til nystekt eplekake. 

Oppskriften jeg bruker er jeg vokst opp med, og det er ganske greit å bruke denne når du har mange epler. Det går fint an å fryse den ned også. 

Eplekake: 

1 egg

2 ss. melk

125 g. sukker 

250 g. hvetemel

1 ts. bakepulver

165 g. margarin

Kna alt sammen med hendene, slik at det blir en sammenhengende deig. Trill sammen til en ball og legg i ei smurt kakeform. Press «ballen» flat slik at den dekker bunnen. Press deretter litt deig opp langs kanten på formen. 

Skrell epler og del den i biter. Legg oppi kakeformen etter hvert. Det skal være epler helt opp til deigkanten. 

Ha på sukker og kanel før du setter den i ovnen

Stek ca. en halvtime midt i ovnen på 170 grader. 

Myrull sjal

 Jeg har strikket mitt første sjal! Jeg valgte meg hvitt og lilla Egentlig skulle jeg hatt hvitt på det glattstrikkede og lilla på det med mønster. Jeg trodde jeg begynte med mønsteret, men jeg begynte visst med glattstrikk. Jeg er glad for at jeg gjorde den feilen, for hvitt er en veldig dominerende farge, så mønsteret kommer godt fram når det er strikket i hvitt. Dette var et kjekt mønster å strikke, men jeg visste ikke helt hvordan det ferdige sjalet så ut før jeg hadde strikket det. Jeg brukte to nøster lilla og to nøster hvitt av hver farge og fikk nesten ikke rester. Det stod ingenting om hvor mye man skulle bruke i boka, og heller ikke at man kunne strikke i tynn merinoull fra Sandnes garn, som er min favoritt! 

Ferdig sjal! Jeg begynte med noen få masker på det lilla og avsluttet på det hvite. 

Jeg trengte to hvite og to lilla nøster. 

Denne boken hentet jeg oppskriften fra! 

Det mønsteret ikke forteller deg

Jeg liker kjempegodt å strikke alt mulig i vinterkongleserien til Klompelompe. Nå i det siste er det flere kjente som nettopp har fått eller venter baby, og det betyr at jeg endelig kan prøve å strikke vinterkongledressen igjen. Jeg strikket den i fjor men ble ikke helt fornøyd med monteringen. Da jeg hadde strikket den, gjorde jeg alt i den rekken mønsteret sa: Først sy to sikksakksømmer, deretter klippe før strikking av stolpekanter. Resultatet ble ikke bra men fullgodt for dukkene til ungene! I dag skal jeg forklare hva mønsteret ikke forteller deg.

Jeg har strikket den nest minste størrelsen (6-9 måneder), for det gjør ikke noe om dressen er litt for stor. Den blir uansett litt liten i størrelsen. Jeg har riktige pinner og riktig strikkefasthet. I mønsteret mitt står det:

3 nøster med farge A (Stemmer ikke, vi trenger bare to) Jeg har valgt lys grønn til farge A.
1 nøste med farge B (Stemmer ikke, trenger 3) Jeg har valgt mørk grønn med farge B.
1 nøste med farge C. (Stemmer, det går eventuelt an å bruke en liten garnrest). Jeg brukte gul til farge C.

Ferdig produkt. Dressen mangler en knapp, for jeg har ikke bestemt meg for om det er finest med eller uten knapp helt nederst!

Da hele dressen var ferdig strikket, strikket jeg knappstolper. Jeg plukket opp masker, slik  mønsteret beskrev.  Det ble 95 masker. Da jeg skulle strikke knappehull, visste jeg at det skulle være 7 knappehull jevnt fordelt. Jeg delte 95 på 7 for å vite hvor mange masker jeg skulle strikke mellom hver felling. Svaret blir ca. 13,5. Jeg delte de 95 maskene inn i «grupper» med annenhver 13 og 14 masker. Den 4. og 5. masken i hver «gruppe»  felles. Disse knapphullene er vanskelige å se. Det er lett å få knappen feil og ryke noen tråder da. 

Jeg sydde knapphullsting rundt alle knapphullene. Da ble det mye lettere å se hvor knappene skulle være. 

Dette forteller ikke mønsteret: Nå er det lurt å strikke belegg med rettstrikk: Rett på retten og vrangt på vrangen. Jeg hentet opp masker nøyaktig en halv maske innenfor der jeg hentet opp masker til knappestolpene. 

Så var det på tide å sy sikksakksømmer med symaskin. Det var lettere å sy rett når jeg hadde belegg og knappestolper parallellt med sømmene. 

Dette er alltid like skummelt, men det måtte gjøres. Oppklippingen gikk bra! 

Jeg syr belegget over sårkantene. Det gir en ekstra beskyttelse, det ser ordentlig ut og babyen blir ikke irritert av harde sømmer og løse tråder. Jeg har sydd med strikketråd. Husk å sy med små sting som ikke viser gjennom på retten.  

Først syr jeg fast den knappestolpen som skal ha knapper på. Så syr jeg fast den andre, der det er knappehull og tester om knapper og knappehull passer. Til slutt syr jeg på knappene. Jeg begynner øverst og knapper igjen etter hvert slik at avstanden på knappene blir jevn og passer med avstanden på knappehullene. Denne dressen er en gave til en liten gutt. På jenteversjonen er det knapper og knappehull på motsatt side. 

Karantene spesial: Dag 10

Siste dagen i karantene! I morgen begynner Aleksandra på skolen igjen, og jeg begynner på jobb! Jeg har jobbet hver dag siden Norge stengte, men jeg har jobbet hjemmefra. Jeg gleder meg til å se kollegaer og elever i levende live, ikke bare over en skjerm, selv om det også har gått greit. Jeg er glad for at samfunnet begynner å åpne litt igjen, samtidig som jeg er redd for at viruset skal blomstre hvis folk senker skuldrene litt for mye nå. Men så lever vi jo ikke så tett på hverandre her på Karmøy som de gjør i Oslo, for eksempel. Dessuten har vi intimsone og ikke så store tradisjoner for klemming her.

Og så våger jeg meg på å skrive litt om elefanten i rommet i denne siste karantene spesial. Jeg har merket meg det at folk tegner regnbuer og skriver at alt blir bra under. Og det synes jeg er litt trist, for det er ikke alt som blir bra! Alt blir ikke bra for de som er døde av dette viruset, heller ikke for de som har mistet noen. Alt blir ikke nødvendigvis bra for de som blir veldig syke og sliter med å puste. Noen kan komme til å slite med denne sykdommen lenge etter at de blir friske rent fysisk. Arbeidsledigheten har steget på grunn av Coronaviruset, og det å være arbeidsledig er veldig tøft på alle måter. Det vet jeg som tidligere arbeidsledig en del om. Det eneste folk jeg møtte ønsket å snakke om, var den jobben jeg ikke hadde, hvorfor jeg ikke hadde jobb og så videre. Man blir litt småparanoid og unngår til slutt å gå ut av huset så langt det lar seg gjøre, og etter en stund sitter man isolert innenfor husets fire vegger og vet ikke hvordan man skal komme seg ut. For at alt skal bli bra for flest mulig, tror jeg det er viktig å møte hverandre med raushet. Ha respekt for at noen av ulike grunner er redde akkurat nå og kommer til å være det i lang tid framover. Det kan innebære at noen tar valg som virker uforståelige for andre. Ha respekt for at folk som blir arbeidsledige ikke ønsker å snakke i det vide og det brede om jobben de ikke har. Og ha respekt for at andre som blir arbeidsledige nettop ønsker å snakke i det vide og det brede om jobben de ikke har. Men det er ikke opp til deg. Ha respekt for regjeringens anbefalinger, selv om du er uenig.

Jeg kommer tilbake i morgen med et nytt prosjekt på den andre bloggen. Inntil da; Ta vare på hverandre og vask hender!